Eg har sans for fjosnissen ;) I vår heim har me aldrig hatt sånn utkledd nisse så kjeme med gaver til ungane på julaftå...nei hos oss er det fjosnissen ...han bur oppe på løa og etter at me har åte julegraut sånn ca midt på dagen på julaftå...så bere ungane graut opp på løa til nissen...viktig med eit dualegt smøraua ...då vert han ekstra glad og passer ekstra godt på dyrå våre....det leste med om i julehistorien om fjøsnissen i juleboka vår....nissen får sjøl sagt saft til grøten...skal innrømma at han stundom har vert så heldig at han har fått juleøl og....han drikk vist det mesta. Og når det har gått av någen timar så spring ungane forventningsfulle opp på løa og ser og jaudå nissen har åte opp grauten ...og som takk har an lagt kvarsin gåva til dei der " God Jul frå Fjosnissen" Eg synest at dette har vert ein fin tradisjon og ikkje minst koseleg. Den skapar og masse forventning og "trigge" fantasien til ungene ;) God jul til Fjosnissen ;)
I Norge ble fjøsnissen ofte beskrevet som en liten mann, «ikke større enn et hestehode», med langt skjegg og i grå klær, gjerne nikkers, og med rød nisselue slik de fleste bønder gikk kledt i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader).
Han kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt.
Det er også sagt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunn av trauet og grøten oppå. Nissen, som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten, og funnet smøret, angret han, og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården.
En annen gang var en bonde i nød og måtte stjele høy fra nabogården. Da han gikk og drog høy, så han en grå tuftekall med rød topplue, som drog høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset gav stort resultat. Men nissen ble sint, og dagen etter var løa tom for høy! Da forstod bonden at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården.
Ellers hadde nissen overnaturlige evner (trodde noen), og den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut ble han usynlig!
Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Således var det for eksempel flere steder skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.
Hohoho Juleklem fra meg ;)
